Leggeritualet og andre handlinger som hjelper barna til å forstå reglene

Forskning og vedtakelse av en regelmessig søvnmønster er viktig for barnets sunne vekst og fysiske samt emosjonelle utvikling.
For å hjelpe babyen med å sove hele natten, er det først og fremst essensielt å kjenne til barnas søvnmønstre og noen vaner de viser. Faktisk, i motsetning til voksne, har ikke barn et søvnmønster på 7 eller 12 timer som voksne, men utvikler sitt eget etter hvert som de vokser i løpet av de første 3 leveårene. Etter fødselen, begynner barn vanligvis å sove mellom 5 og 7 timer sammenhengende uten å våkne, fra omtrent 6 måneders alder. Til stor lettelse for foreldrene.

I løpet av tidlig barndom er nattlige oppvåkninger ledsaget av gråt ganske vanlig, og de bør ikke betraktes som søvnforstyrrelser hos barnet, men som uttrykk for ubehag og behovet for å tiltrekke oppmerksomhet. Barnets gråt skal aldri ignoreres, men tolkes: noen ganger handler det om fysiologiske behov som sult, tørst, våt bleie, tett nese, eller ubehagelige miljøforhold som et for varmt eller kaldt rom. Noen ganger trenger det bare trygghet og fysisk kontakt med mor; hver forelder klarer som regel å utvikle en metode for å tolke barnets behov og hjelpe det med å gjenoppta søvnen etter å ha løst behovet.

Ved å implementere noen tips er det mulig å legge til rette for forhold som gjør at barnet kan sove bedre og lenger om natten; på denne måten blir søvnen mer restorativ også for nybakte foreldre som kanskje allerede har kommet tilbake til jobb etter den gledelige hendelsen og trenger å hvile.

I løpet av dagen, for eksempel, er det nødvendig at barnet får sove og hvile, men det er også like viktig å stimulere til aktiviteter og samspill, selv når babyen er veldig liten. En god søvn-våken rytme fremmer god vekst hos barnet og bidrar til morens velvære, samt skaper forutsetninger for de såkalte "ritualene". Ritualer er handlinger av "daglige rutiner", bevegelser som gjøres omtrent på samme tid hver dag, som markerer måltidene, lek, søvn og bading. De hjelper barnet med å orientere seg i tid og gir også nødvendige psykologiske sikkerheter for utviklingen.

Godnatt-rutinen er et av de viktige øyeblikkene som avslutter dagen for barnet og forblir viktig til barnet er omtrent 8-9 år gammelt.

Veldig små barn, opp til 7-8 måneder, vil trenge mer "fysiske" ritualer: et varmt, men ikke for varmt bad, en massasje med fuktighetskrem eller olje fra mor, amming, og en tur rundt i huset i mors armer. Så til sengs i vuggen eller sengen i en ryggleie (ligge på ryggen). Det kan skje at barnet gråter i noen minutter: i disse tilfellene, etter å ha forsikret seg om at det har spist tilstrekkelig og fordøyd, blitt skiftet og har en fri nese, kan man prøve å klappe det forsiktig for å gi det varme og berolige det med stemmen. Ofte er disse små gestene nok til å roe det ned og få det til å sovne. Det er essensielt å dempe lysene og dempe lydene i rommet for å skape en avslappende atmosfære som letter søvnen. Normalt, hvis barnet er friskt, vil det sove rolig frem til natteamingen.

Når barnet når 8-9 måneder, vil det ikke lenger be om natteamming, men husker derimot; i denne perioden begynner det å "huske"; det blir klar over at det kan få det det ønsker ved å gjøre seg bemerket, som for eksempel å sove med mamma og pappa eller leke. Den vinnende strategien i disse tilfellene vil være å opprettholde ritualene for forberedelse til nattsøvn, og i tilfelle av nattlig oppvåkning, ikke løpe til det ved første gråt, men vente noen minutter. Det vil lett falle til ro igjen, men hvis det ikke skjer, er det tilrådelig å nærme seg det for å la det føle vår tilstedeværelse ved å bli værende ved siden av uten å snakke, og stryke det. Hvis man har mistanke om at det er vått, skifter man bleien i stillhet uten å leke med det. Dette vil hjelpe det med å ikke våkne helt og gjenoppta den avbrutte søvnen.

Når barna blir større, får ritualene enda mer betydning fordi de gir sikkerhet og hjelper dem å forstå reglene.

Det er en tid for hver aktivitet, og "til hver tid gjør man ting": man vasker hendene før man spiser, man bader før man går til sengs, og man sier farvel til lekene når det er på tide å slutte å leke...

Å etablere rutiner er essensielt, og takket være dem kan man skape intime øyeblikk mellom barna og foreldrene, spesielt før leggetid.

Små vaner som får barnet til å føle seg trygt og venner det til å akseptere situasjoner som for dem er lite behagelige, som å måtte avbryte leken for å gå til sengs eller tørke håret med hårføner etter badet... Det kan være nyttig å lage historier knyttet til handlingene som skjer for å engasjere barnet og nære fantasien.

Hvis hver kveld, når dagen er over og det er tid for å legge seg, mamma forteller eller leser et eventyr, eller synger en sang, vil dette være et spesielt øyeblikk som barnet vil søke etter og oppfatte som "leggetid" og som det vil akseptere villig uten protest.

Det viktige er å knytte bestemte vaner og ritualer alltid og bare til den delen av dagen, slik at barnet oppfatter det som et "spesielt øyeblikk" der man gjør ting som kun er knyttet til den handlingen.